Frøyas "ville" sauer

Om du går i marka, eller går i land på en øy, så bli ikke overrasket om du møter en raggete skapning. Steinaldersauene nyter livet i frøyanaturen.

Frøya er Norges største villsaukommune med mellom 3 og 4000 dyr. “Villsaer” eller “steinaldersauer” er ute hele året, og skapt for dette kystlandskapet

Den villsauen som det er så mange av på Frøya i dag, stammer fra en urgammel norsk sauerase som har vært på kysten siden landbruket startet for mer enn 3500 år siden.

På Frøya har interessen vokst sterkt de siste ti-femten årene, mye takket være landbrukssjef Trygve Fjærli som har jobbet mye for at flere skulle satse på villsauen.

På midten av 1990-tallet var interessen for den gamle sauerasen liten her ute, med bare rundt 3-400 villsau fordelt på fem-seks besetninger. I dag er tallet altså nærmere 4000. Du vil se dem mange steder på Frøya. Rasen har stor historisk verdi , men også som landskapspleier og produksjonsdyr for framtiden. Sauen klarer seg fint selv ute i kystnaturen.

Gammelnorsk sau er ett svært viktig beitedyr for å kunne bevare kystlyngheia som er en truet naturtype. Det viktigste for rasen er
at dyra skal være funksjonelle, noe som betyr at egenskapene deres skal sikre god dyrevelferd under utedrift, i kystlynghei som de historisk er knytte til.

Ikke mange dyr er søtere enn de små villsaulammene.