Da Sletta kirke brant
Sletta kirke skiller seg fra de andre gamle kirkene på Frøya. Årsaken er at den gamle brant ned og en ny moderne ble bygd. Fredag 8 juni 1984 var en dag alle frøyværinger lengter etter, med sol, blå himmel og stille hav. Men denne dagen skulle ikke bli noen solskinnsdag i det heletatt.
Trond Wathne var sogneprest på Frøya i 1984. Denne fredagen koste han seg hjemme på prestegården. Familien spiste middag i finværet.
Da kom en nabo løpende inn og ropte: Kirka brenner!
Trond kastet på seg en jakke og kom seg bort til kirka. Synet som ventet var uvirkelig.
Den gamle trekirka sto i lys lue. Flammene slo ut av tårnet.
–Jeg husker jeg prøvde å slukke gresset som brant rundt med jakken, minnes Trond.
Brannen fikk bedre og bedre tak. -Jeg husker da tårnet falt, sier han. Jeg skulle ha gudstjeneste her i pinsa. Nå ble det i stedet et heftig drama som endte med at kirka brant ned til grunnen.
-Jeg husker følelsen av uvirkelighet og sorg. Jeg så hva kirkebrannen gjorde med lokalbefolkningen. Mye folk kom til og sto hjelpeløse og så på at kirka ble slukt av flammene, minnes Wathne.
-Reaksjonene. Sorgen. Folk gråt sine modige tårer åpenlyst. Det var sterkt å være vitne til.
Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle blande meg i debatten om ny kirke, men fikk sagt fra om at jeg mente frøyværingene burde tenke seg godt om før de bygde en ny.
Både om hvordan den burde se ut og hvor den burde bygges opp.
Den gamle Sletta kirke ble bygd i 1880 og ble 104 år gammel før flammene tok den.
Den nye ble bygd på brannruinene, ikke på Sistranda som mange mente ville være naturlig. Følelsene for kirka var for sterke til det.
Det tok ikke lang tid før den ærverdige “Fosenkatedralen” var fullstendig oppslukt av flammene. (Alle foto: Knut Strømøy)